Skulptur- og folkeparken på Straumen, Inderøy

Muustrøparkens historie

Utdrag av 10-årsskriftet ført i pennen av Per Vatn.
På nyåret 1999 ble det avholdt et folkemøte på kulturhuset der temaet var kommunens tusenårssted. Bakgrunnen for dette møtet var en oppfordring fra staten om at alle kommuner måtte lage seg et tusenårssted (år 2000). Staten lovte 200 000 kr i støtte til hver kommune. På dette folkemøtet kom det fram mange forslag til sted. Møtet konkluderte med, og foreslo overfor kommunen, at Muustrøa var best egnet.

Fire personer av kommunen oppnevnt til en Muustrøparkkomitè – Kåre Herstad, Øivind Holand, Clas Rønning og Per Vatn. Marit Elise Koa og Hild Anne Aas ble etter hvert med. Per Vatn ble internt valgt til leder og senere vaktmester. Komitèen så for seg å lage mange ”rom” i parken forbundet med stier. Elva og Muusbrua var gode elementer fra før av. Og to trebruer over elva var allerede der. Men store deler var bare uframkommelig villnis.
I tillegg til disse ”rommene” og stiene m/bruer så komitèen for seg aktivitetsområder. Stier og aktivitetsflater var viktige elementer for å kunne få spillemidler. Så det ble planlagt skotthyllbane og amfi der en kunne ake om vinteren, og naturligvis brukes til kulturelle aktiviteter – som konserter og dramaturigiske forestillinger.
At Muustrøa kunne bli en botanisk perle der folk kunne få lærdom og ideer, mente komitèen kunne være gjennomførbart. Ideen om skulpturpark kom fra interimstyret til Stiftensen Ringstu.

Først måtte det lages en detaljert plan over parken. Med arkitekt, landskapsarkitekt, anleggsgartner og personer med både kulturtelle og svært grønne fingrer på laget, ble dette en veldig spennende jobb. Først måtte en ta stilling til hvor Ringstu skulle plasseres.

Amfiet hadde to alternative plasseringer. Det ene alternativet var et ganske flatt amfi i ”lia” fra Muusbrua og oppover mot der Stavhopperen står i dag. Da skulle Muusbrua, elva samt landskapet på andre sida av elva være scene/arena. Det andre alternativet var der det ligger nå.

Parken måtte ha et motto – en visjon. Ringstuinterimstyret hadde også syslet med dette – så deres forslag ”Møte mellom gammel og ny tid” var lett å gå inn for. Gamle ærverdige Muusbrua lå der, og nå kom etter hvert et av de eldste husene i Straumen på plass. Ny tid kunne bli skulpturer og arrangementer. Så dukket ideen om et kvernhus med gammel kvern og nytt mikrokraftverk opp. Dette ble på en måte mottoet i klartekst. Kvernhuset ble tegnet inn på kartskissen. I dette området skal det etter sigende ha stått et ordentlig kvernhus. Granaelva har for øvrig en rikholdig historie når det gjelder bruk av vannkraft.
Det ble tegnet kart over hele parken etter hvert som komitèen ble enig om hvor de forskjellige elementene skulle være. Det var viktig å spre ”ting” utover i parken og ha et skikkelig trekkplaster lengst oppe.

Så begynte arbeidet med å gjennomføre planene. Høsten 1999 ble det m/dugnadshjelp plantet 2000 tulipanløker i ”lia” der Stavhopperen nå står. Trass forsøk på bearbeiding av jorda kom det bare opp 6 tulipaner til Straumes dag året etter – det ble en dårlig tusenårsmarkering akkurat der.

Midt i planleggingen ble det etablert et minnefond etter Kjersti Vatn Slapgaard på hele 25.000 kr, som skulle gå til Muustrøparken. Forslag fra familien om en lekeskulptur for barn førte til at komitèen tok kontakt med Nils Aas. Og med det ble Muustrøparkens skjebne som skulturpark beseglet.
Nils Aas sin reaksjon var veldig positiv. Det var helt tydelig at prosjektet ”Muustrøpark” for ham var et blinkskudd – her hadde han vært aktiv idrettsutøver i ungdommen – det var det ene – det andre var tanken om en skulpturpark. Hans første forslag til lekeskulptur kunne dessverre ikke brukes på grunn av strenge bestemmelser. Andre løsninger ble diskutert – om Nils Aas kunne tenke seg å lage en annen skulptur som f. eks kunne være å klatre i. Nils Aas hadde tegnet kommunevåpenet med 4 gullflyndre – han hadde gode kunnskaper og erfaring med gullflyndrefiske i Børgin – så komitèlederen lurte på hva han mente om ei stor stålflyndre som landemerke. Reaksjon var umiddelbart positiv. I slutten av februar 2000 kom Nils Aas på besøk, ikke bare med modell av det som skulle bli Flyndra, men også en elg i tre. Komièen takket og bukket, og lurte på om Nils Aas hadde tenkt seg noen plassering av elgen.
”På toppen av amfiet,” var svaret – ”innte nå buskas – ælgen e jo nå sky tå sæ.” Det ble gjort avtale om å spørre Nils Vang om å lage Flyndra og at Elgen kanskje kunne lages i verkstedet hos Andreas By med assistanse av Asbjørn Dahl og Per Vatn. En del av komitèmedlemmene mente det var bra med litt tidspress – så Straumens Dag ble lansert som avdukingsdag.

Vil du lese mer om utviklinga av parken kan du laste ned hele jubileumsskriftet fra 2010 her.

louboutin pas cher louboutin pas cher louboutin pas cher louboutin pas cher louboutin pas cher louboutin pas cher louboutin outlet louboutin outlet louboutin outlet louboutin outlet louboutin outlet louboutin outlet adidas Yeezy Boost 350 adidas Yeezy Boost 350 V2 adidas Yeezy Boost 350 V2 adidas Yeezy Boost 350 adidas Yeezy Boost 350 adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 scarpe adidas Yeezy Boost 350 air max pas cher air max pas cher air max pas cher air max pas cher air max pas cher air max pas cher air max outlet air max outlet air max outlet air max outlet air max outlet air max outlet